Narkoland, fredssuksess eller kamp for regnskog? En studie av samspillet mellom norske journalister og organisasjonsarbeidere i produksjonen av nyheter fra Colombia.

I en medievirkelighet der utenriksjournalistikken stadig nedprioriteres, og rapporteringen skjer fra Oslo, får andre informasjonsleverandører makt til å velge ut og vinkle nyhetene. Frivillige organisasjoner med representanter i land uten norske korrespondenter kan være viktige kilder og vitner for å følge opp blant annet demokrati, menneskerettigheter og norske interesser. Formålet med denne studien er å analysere samspillet mellom journalistikk og organisasjonsarbeid i produksjonen av nyheter, med utgangspunkt i mediedekningen av Colombia etter fredsavtalen i 2016. Tidligere studier har vist at norsk medieprioritering av Latin-Amerika er liten og synkende, og at frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle for å skape forståelse om regionen i Norge, både som kilder i redaksjonelt innhold og som selvstendige informasjonsformidlere. Oppgavens metoder består av en innholdsanalyse av artiklene norske medier og organisasjoner publiserte om Colombia fra 2017 til utgangen av 2021 (totalt 264 artikler), og intervjuer med norske journalister og organisasjonsarbeidere med erfaring fra Colombia. En kvalitativ nærlesning og fortolkning av datamaterialet identifiserer bruk av tolkningsrammer i dekningen. Identifiserte tolkningsrammer, temaer og kildebruk telles i en kvantitativ innholdsanalyse. Studien viser at norske forforståelser – av Colombia som et konfliktfylt narkoland – og selvbilder – som hjelper og fredsskaper – er med å forme utvalg og vinkling av nyheter. Året etter fredsavtalen ble nyhetene rammet inn som en «suksesshistorie», mens realiteten var at andre kriminelle grupper inntok områdene som tidligere var kontrollert av FARC, at avskogingen nådde et rekordår, og at de som forsøkte å forsvare fredsavtalen ble truet på livet og drept. Analysen viser at de frivillige organisasjonene er mer synlige i mediedekningen enn norske diplomater, politikere og akademikere til sammen, og de blir i flere tilfeller sitert som «Colombia-eksperter». Organisasjonene retter et kritisk søkelys på situasjonen i Colombia ...